mandag og avis på døren

Idag ble jeg vekket av at det banket på døren... der stod min venn fra igår, og han hadde kjøpt dagens avis til meg... det ble litt vel intenst.
Men det var jo hyggelig å ha lesestoff til frokosten da. Den er jo ikke så spennende i seg selv, ristet brød med smør og en kopp te.

Idag var jeg å tittet litt rundt på Art and Design avdelingen som jeg skal være student ved i de neste 4 mnd. Dette bli spennende altså, jeg gleder meg veldig. Fikk hilst på noen av de ansatte og de som skal ha ansvaret for meg. Jeg trodde at skolen skulle starte idag den 12., men det var helt feil. Undervisningen starter den 19. Denne uken her er det bare registrering av elever og orientering. Det er også masse som skjer på universitetsområde her med mange stands som folierer papirene dine, tar passfoto, de selger tepper, termoser, skrivebøker, vesker, klær, sko .... you name it. Her får du kjøpt alt til skolestart. Litt gøy at det er så mye liv her også. Sang og musikk til langt på kveld.

Jeg møtte Buster til lunsj på shoprite, et "kjøpesenter" ikke så langt unna der vi bor. Buster har jeg fått kontakt med gjennom ei venninne i Norge, han har norsk far og er oppvokst i Uganda. Greit å møte noen som kjenner dette systemet her og kan vise meg litt rundt. Og det kan være fint å møte noen som har litt peiling på norsk væremåte innimellom også. Det kan bli slitsomt med alle smilene, hello'ene, how are you'ene og alt det som følger med å være hvit i en afrikansk land.

Jeg var nede i banda å kjøpte teppe til Anne Berit, slik at hun ikke skal fryse om natten. Må legge alt til rette slik at hun ikke setter seg på første fly hjem igjen :)
På kvelden dro jeg og Erik inn til byen for å treffe vår nye venn Hassan. Dette resulterte i at vi gikk gatelangs inne i Kampala, og jeg fikk se disse små barna som tigger.  Når klokken er 8 på kvelden så blir det helt feil i hodet mitt at det sitter en 2åring på gaten og strekker ut hånden for å få penger. Hjertet mitt blør, men jeg gir dem ikke penger. Tankene mine går til Kenya, og guttene mine der. Jeg håper at de har det bra. Nå er jeg ikke i Uganda for å drive med veldedighet, men kanskje rekker jeg en tur over til Kenya for å besøke mine hjertebarn der.

På kveldingen kom Anne Berit hit, det skal bli fint å være to stykker fremover. Legger ved bildene av cheeseburgeren min uten kjøtt fra første dagen jeg var her og en liten bodaboda tur.

vi høres da....