Elisabeth, min lærer på høyskolen i Oslo, byttet ofte på sittearrangementet i klassen vår ifjor. Jeg som er et vanedyr syntes dette var litt ekkelt i starten, man finner seg ofte en plass man trives og vil helst være der inne i komfortsonen sin. Men underveis i skoleåret, så syntes jeg det var helt greit å forandre på hvordan vi satt. To fordeler, man utfordrer hele tiden sin egen komfort sone og man blir mer sosial med alle i klassen.
Her i Uganda så skjønte jeg fort at slik hensyn tar ikke læreren. Det var ikke alle elevene som hadde en ordentlig stol å sitte på, de satt på krakker. Ergo så lønner det seg å være tidlig ute til timen, kanskje du er så heldig å få en stol. Til og med en pult å ha notatblokken din på. Elevene må bare sette seg der det er plass, ikke veldig gjennomtenkt fra læreren sin side. Jeg var spent på innholdet i undervisningen, og George kjørte på med en PP presentasjon. Noen klasserom har nok prosjektor, men dette tror jeg er hører til sjeldenheeten. Tavlen var oppstilt mot veggen med to malingspann under som støtte. Jeg må prøve å få sneket til meg noen bilder av dette. Innholdet i timen var hvordan vi skulle skrive en rapport, og hva en rapport skal inneholde faglig.
En av elevene ble bedt om å lese deler av teksten, så stoppet læreren opp og spurte om alle hadde skjønt hva som stod der. Vi måtte alle fortelle høyt hva vi definerer som et problem for oss. Hva er et problem? Jeg er takknemlig for alle fremleggene vi holdt på skolen forrige skoleår, det har gjort meg litt mer modig til å snakke høyt i klassen. Her nede er jeg way out of my komfortsone. Snakke engelsk, fagspråk og alle øyne rettet mot meg, dere kan jo bare tenke dere hvis jeg snubler i et ord. Sikkert ingen andre enn jeg som bryr meg, men likevel. #denfølelsen
Vi definerte ordene som: problem, proposal and purpose.
Noe jeg lærte var at methodology is the steps of the process to find your answer wich makes the project. Jeg tror jeg fikk det rett, hvis ikke så misforstod jeg hele greia :) Det gjenstår å finne det ut.
Uansett, George var en flink lærer som engasjerte elevene. Han gikk ikke videre i undervisningen før han var sikker på at alle var med han på det han snakket om. Han hadde en artig teknikk hvor han sa halve setningen og vi elevene måtte si resten, slik at vi oppfattet essensen i hva han sa. Dette gjentok seg gjennom hele økten, så det er tydelig at han har funnet noe som funker for å holdene elevene aktive gjennom hele timen.
Vi snakket om hva som kunne være et problem i lokalsamfunnet, og flooding er jo et problem. Og da var det hvorfor? Hva skjedde når det ble oversvømmelse i Banda, hva kunne VI gjøre med det. Så startet han setningen med: A problem can be? elevene svarte Flooding, læreren fortsetter med: and why is that? Elevene svarer.
Og slik fortsatte timen. Jeg lærte mye, men etter 4 timer med undervisning, med en 5 minutter break, på engelsk så var hodet helt fult av nye ord, nye inntrykk og ny lærdom. Så da var det godt at vi var ferdig for dagen.
I starten vil jeg nok se syns at å følge undervisning på engelsk vil være utfordrende, men det skal gå greit.
Og etterhvert så håper jeg at bloggen min vil fylles opp med faglig stoff.
Ha en fin fredag
- Nina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar