A week

Idag har vi hatt powercut i huset vårt. I ca 10 timer, så vi har vært på farten store deler av dagen.  Har tatt noen bilder idag da. Vi avsluttet dagen med en middag på en indisk restaurant vi har fått anbefalt. Og vi angrer ikke på det. Det var god mat, hyggelig selskap og trivelig betjening. Verdt et besøk eller to til hvertfall

Legger ved noen bilder fra dagen....

 cash is king ;)

 Dinosaurer....

 Vi tar av oss skoene før vi går inn i klasserommet selvsagt ;)

 klasserom, føles litt innestengt med disse stengslene

 Kunst utenfor art and design avdelingen

 her snakker vi materialbruk, ingenting er søppel.

Boda Boda Bar

En liten oppdatering fra Kyambogo Hill.

Gårsdagen gikk med til å vise Anne Berit rundt, fikse internett til henne og vise henne the african way.  Det virker som hun syns det var veldig greit.  Igår kveld tok jeg, Anne Berit og Erik matatu ned til byen, vi gikk til en plass som heter Garden City og fant oss en fantastisk kul bar som heter Boda Boda Bar.

Stilig kunst, dette er nok sånn man blir hvis man kjører litt for mye boda boda. Som er motorsykkeltaxi.

Jeg fikk min etterlengtede Tusker, det vekker minner fra Kenya.

Vi hadde en koselig kveld på Boda Boda Bar, med candlelight dinner siden det blir plutselig mørkt her i Uganda og med trivelig selskap. Hassan og Ruth joinet oss utover kvelden. Som alltid så er det mye nytt å lære i et fremmed land, min nye venn Benard ringer sikkert 20 ganger om dagen, det blir litt mye mas for min del.

På Boda Boda Bar hadde de fantastisk mye kreativ afrikansk kunst, inne på dametoalettet var det dette som møtte meg:

Idag har vi vært i møte med de ulike linjene vi skal være på.  Jeg gleder meg til å starte opp, når jeg ser alt jeg kan lære her så vurderer jeg å være her et år kanskje? 

Smykker, veving, perler, maling, stofftrykk, farging av garn, keramikk.. you name it, we got it.

Jeg unnet meg litt luksus og fikk manikyr og pedikyr av en utrolig hyggelig mann. Han kunne jobben sin, og det var veldig behagelig å bare sitte en time å bli dullet med. Resultatet ble rooooooosa negler. Jeg skal definitivt tilbake dit neste uke.  LITT luksus oppi alt støvet her.

Jeg fikk rasket med meg noen masaitepper på turen hjem fra min lille luksus utflukt siden de har marked her på campus denne uken. Og en kjole. 

kjole med noter, det måtte jeg jo bare ha.

Erik tester kvaliteten på skjerfene. 

- Nina

mandag og avis på døren

Idag ble jeg vekket av at det banket på døren... der stod min venn fra igår, og han hadde kjøpt dagens avis til meg... det ble litt vel intenst.
Men det var jo hyggelig å ha lesestoff til frokosten da. Den er jo ikke så spennende i seg selv, ristet brød med smør og en kopp te.

Idag var jeg å tittet litt rundt på Art and Design avdelingen som jeg skal være student ved i de neste 4 mnd. Dette bli spennende altså, jeg gleder meg veldig. Fikk hilst på noen av de ansatte og de som skal ha ansvaret for meg. Jeg trodde at skolen skulle starte idag den 12., men det var helt feil. Undervisningen starter den 19. Denne uken her er det bare registrering av elever og orientering. Det er også masse som skjer på universitetsområde her med mange stands som folierer papirene dine, tar passfoto, de selger tepper, termoser, skrivebøker, vesker, klær, sko .... you name it. Her får du kjøpt alt til skolestart. Litt gøy at det er så mye liv her også. Sang og musikk til langt på kveld.

Jeg møtte Buster til lunsj på shoprite, et "kjøpesenter" ikke så langt unna der vi bor. Buster har jeg fått kontakt med gjennom ei venninne i Norge, han har norsk far og er oppvokst i Uganda. Greit å møte noen som kjenner dette systemet her og kan vise meg litt rundt. Og det kan være fint å møte noen som har litt peiling på norsk væremåte innimellom også. Det kan bli slitsomt med alle smilene, hello'ene, how are you'ene og alt det som følger med å være hvit i en afrikansk land.

Jeg var nede i banda å kjøpte teppe til Anne Berit, slik at hun ikke skal fryse om natten. Må legge alt til rette slik at hun ikke setter seg på første fly hjem igjen :)
På kvelden dro jeg og Erik inn til byen for å treffe vår nye venn Hassan. Dette resulterte i at vi gikk gatelangs inne i Kampala, og jeg fikk se disse små barna som tigger.  Når klokken er 8 på kvelden så blir det helt feil i hodet mitt at det sitter en 2åring på gaten og strekker ut hånden for å få penger. Hjertet mitt blør, men jeg gir dem ikke penger. Tankene mine går til Kenya, og guttene mine der. Jeg håper at de har det bra. Nå er jeg ikke i Uganda for å drive med veldedighet, men kanskje rekker jeg en tur over til Kenya for å besøke mine hjertebarn der.

På kveldingen kom Anne Berit hit, det skal bli fint å være to stykker fremover. Legger ved bildene av cheeseburgeren min uten kjøtt fra første dagen jeg var her og en liten bodaboda tur.

vi høres da....

Happygirl og en ny venn.

Huset vårt her oppe på Kyambogo Hill, The Mzungu Residence, har noen flotte fasiliteter som varmt vann i dusjen, toalett og senger. Dusjen brukte jeg 30 min på å finne ut hvordan fungerte den første dagen. Fortvilelsen var derfor stor idag tidlig når jeg trodde jeg viste hvordan dette funket. Men etter litt trykking frem og tilbake slo den seg plutselig på. Jeg prøver igjen imorgen, kanskje jeg har bedre hell med å finne ut av ting med en gang da.

Igår lå jeg for det meste bare i sengen min da jeg har klart å pådra meg en skikkelig forkjølelse. Hurra for Nina som alltid klarer å bli syk før hun skal reise. Men dette er nok en klimaforandrings forkjølelse. Tyrkia - Norge - Uganda på 4 dager. Det er klart noen og enhver kan bli sliten og tummelumsk av slik farting og temperaturforskjeller. Idag er jeg på bedringens vei.
Igår var jeg veldig ensom her, helt alene i et nytt land og litt syk i tillegg. Da lurte jeg på hvorfor jeg hadde gjort dette, også følte jeg meg helt alene. Men det var jo bare tulletanker fordi idag ved 11tiden ringte nemlig vaktmannen vår Jack meg,  og lurte på om jeg følte meg bra og om jeg hadde noen medisiner jeg kunne ta. Fordi han hadde ikke sett meg enda. Så jeg er jo ikke alene, det er mange her som bryr seg og hjelper meg hvis det skulle være noe.

Idag bestemte jeg meg for å utforske campus, jeg ruslet ut med kamera på slep.  Etter fem minutter langs veien hadde jeg fått meg ny venn. Han kom opp på siden av meg, hilste vennlig og lurte på hvordan jeg hadde det. Jeg svarte som vanlig: I am fine. Han tok følge med meg, og viste meg villig rundt på campus område. Han spurte om Norge, og sa han hadde lest en plass at rundt 1962 så var Norge og Uganda på samme stadiet i utviklingen, og det kan jeg nok tro på. Bare at her har nok mye stagnert mens Norge har hatt en enorm utvikling.  Jeg rakk ikke ta så mange bilder, fordi plutselig høljet regnet ned. Så vi søkte ly i en stor forelesningssal.
Universitetsområdet er stort, veeeeeldig stort. Kanskje jeg er kjent når jeg reiser herfra om 4 mnd.
Jeg gikk forbi Arts and Design avdelingen, og jeg gleder meg til å lære mer om hvordan dette fungerer. De hadde masse kul kunst utenfor hvertfall.

Når regnet ga seg ruslet jeg hjem til huset mitt, og fant ut at jeg kunne rusle meg en tur ned mot hovedveien. Gjennom det vi her kaller Banda. Jeg la igjen kamera mitt hjemme, skal huske å ta det med neste gang jeg skal dit.  Dette er endel av et slumstrøk virker det som med masse småbutikker overalt. Akkurat slik jeg kjenner det fra Kenya, så da følte jeg meg litt hjemme da. Med reggae musikk dundrende fra høytalere, folk overalt, det lukter eksos og støv og alle er så vennlige. Jeg gikk egentlig ut for å finne meg en plass å spise, men kunne ikke finne noe som fristet. Eneste jeg fant var en "restaurant" som het Trust. Vel, trust er et kondom merke her nede så jeg skippa den. Så jeg ringte til min nye venn Benard, og lurte på om han kunne anbefale et sted. Så da fikk jeg beskjed om å vente der jeg var, så skulle han komme å hente meg.  Gjestfrie folk her nede altså. Alltid fint når man møter vennligsinnede mennesker som hjelper deg rundt.
Benard er utdannet politi og har akkurat avsluttet en bacehlorutdanning innen special needs, det er jo alltid spennende å treffe slike mennesker.
Når han fulgte meg hjem etter at jeg hadde fått spist mine etterlengtede samosa og drukket en lokal brus som smakte som eventyrbrus, sa han at fra nå av ville han ikke kalle meg Nina men Happygirl.

Meaning, jeg har nok gitt inntrykk av at jeg er en glad jente da. Det varmer lille meg, og kanskje dere der hjemme også.

Internett og nytt nummer

Etter en lang flyreise var jeg i seng klokken 0500 idag tidlig.  Å skulle sovne når hodet føles som bomull og ti ganger for stort er ikke lett, og en eim av nymalt hus gjorde ikke ting så mye bedre. Men jeg kan jo ikke klage, når de faktisk har malt til jeg skulle komme hit. Jeg falt til ro i min nyinnkjøpte silkelaken pose, denne vil nok bli min nye bestevenn på denne turen.  I elleve tiden kom Jack, som er vakten vår og fulgte meg opp til der hvor Erik bor. Erik er en annen norsk student som er her nede, han har vært her siden juni og er litt mer kjent enn meg. Etter en liten matbit dro vi ned til byen for å ordne med internett til meg.  Jeg er glad jeg har vært såpass mye i Kenya fra før, så det å skulle reise med public transport her er ingen sak. Det er samme opplegg her som i Kenya. press så mange du klarer inn i en bil, og kjør.  Jeg er ikke helt i tipp topp form, så planen var å fort ned til byen for så å hjem og sove litt. Den planene røyk ganske fort.  Siden vi dro klokken 1, og ikke var hjemme igjen før klokken 9 ikveld.

Vi møtte Ruth, som er Eriks venninne, downtown for å spise lunsj.  Along came Hassan som var hennes venn.  Den første plassen vi kom til hadde ikke igjen den maten vi ville ha, så vi gikk en annen plass.  Her ble vi sittende lenge og vel og vente på maten... TIA. Når maten endelig kom, så fikk jeg cheeseburger som jeg hadde bestilt. Bare at denne var uten kjøtt? Når ble en cheeseburger uten kjøtt? Så da ble det litt frem og tilbake, men de tok da tilbake maten og jeg fikk da etterhvert en cheeseburger med både ost OG kjøtt.

I afrika vet du aldri hva dagen bringer eller hvilken nye venner du får.  Hassan jobber med mind-tricks som jeg liker å kalle det. Spennende.  Eller kan vi si at han jobber med psykologi i forhold til kriminalitet. CSI here we come :) Han analyserte meg ganske fort, fortalte meg at jeg var en jente som er veldig bestemt når jeg først har bestemt meg for noe, men at jeg også kan være tilbakeholden.  Dette stemmer vel eller? Og har jeg bestemt meg for noe, så blir det sånn da :)

Vi hadde en hyggelig lunsj, masse latter, prating og topp stemning. Man kan ikke annet enn å elske det når noen mennesker møtes og tonen rundt bordet var som at vi hadde vært venner i flere år.

Jeg liker Uganda, veldig likt Kenya på mange måter men også veldig ulikt på mange måter.  Folkene her er utrolig hyggelig og hjelpsomme.
Dette lover til å bli et flott opphold.  Også fant jeg fanta strawberry på butikken. Toppen av lykke...:)

Det var Erik som tok bilder idag, kanskje jeg får de imorgen.

I will keep you guys posted.

- Nina

Imorgen...

Imorgen reiser jeg.  Idag våknet jeg selvsagt med sår hals, det slår jo aldri feil når jeg skal ut å reise. Det kan nok være klimaforandringer fra en uke i Tyrkia. Det var kaldt å komme hjem.

Idag blir dagen brukt til pakking, det er en utfordring å pakke for 4 mnd i en koffert og ordne siste rest av praktiske ting før jeg setter kursen mot Gardermoen imorgen tidlig.

Jeg føler meg ikke helt klar for dette, men jeg tror at ting vil falle mer på plass når jeg kommer ned dit.

Det er spennende, og litt skummelt.

Skal bli fint med noen miljøforandringer nå, gleder meg til å lære mye nytt.

- Nina

Avreise nærmer seg

Avreisen til Uganda nærmer seg med stormskritt. Jeg gruer meg, og jeg gleder meg. Jeg gruer meg til å reise ifra venner og familie i så lang tid. Jeg gruer meg til å være helt alene i et ukjent land. Jeg gleder meg til å bli kjent med nye mennesker, lære om en annen kultur og lære mye om den afrikanske kulturen.
Jeg er glad vi lever i en digital verden, på den måten er det enklere å holde kontakten med de hjemme.

Jeg har enda ikke så mye informasjon, jeg lander tidlig morgen 9.august og blir hentet på flyplassen. Forhåpentligvis kan jeg dra rett til campus, hvor jeg skal bo i 4 mnd. Jeg har kjøpt myggnett, bare for å være sikker.  Jeg vurderer også denne portable dusjen som jeg fikk tips om i helgen. Kan kjøpes på Biltema.

Vet jo ikke hvordan dusj fasilitetene er. så da er det greit å være føre var.

Før jeg reiser har jeg endel ting som må på plass, jeg står midt i en flytteprosess. Idag har jeg bestilt studentforsikring og meldt flytting. Hver dag kan jeg krysse av for noe på min what-to-do liste, håper alt er avkrysset den dagen jeg sitter på flyet til Uganda.

I forhold til skolen har jeg ikke så mye info enda, skolestart 12.august. Vi har en uke til å bli kjent, det tror jeg nok at jeg trenger.

- Nina