The Village

Lørdag ble jeg med Hassan til hans village, der hvor han kommer fra. Det er ca 2 timer fra Kampala, på en noe humpete og støvete vei. På veien dit ble vi passert av Museveni (presidenten) kolonne, han hadde vel samme misjon som oss og besøke village sin. Ikke tull å være president her altså, de har med egne toalett og egen ambulanse og flere tungt væpnede militærer på tur, alle bilene langs veien må stoppe når han kommer... forskjell på folk er det overalt.
Etter to timer i taxi kom frem til stoppestedet vårt, Hassan skaffet oss to boda bodaer til å kjøre oss opp til deres land. På en liten krøttersti bar det, ikke behov for bil, hvertfall ikke på den snarveien vi tok.

Vi kom frem til deres "land", stort område eid av faren til Hassan. Landet har vært i deres eie i flere generasjoner, Hassans far arvet størsteparten av landet med et ønske fra sin far om aldri å selge det.
Og for en utsikt, for en beliggenhet. Ble helt bergtatt jeg. Vakkert er riktig ord.

 gårdstre

deler av eiendommen til Hassans far

Etter å ha sett på en av eiendommene til faren, gikk ferden videre mot huset hvor Hassan har bodd. På veien fant vi graven til en av the white fathers, som bodde her på 1900 tallet.

Hassan mente jeg er den første hvite her etter the white fathers.

Hassan møter en av sine onkler. 

Jeg syns det er vanskelig å holde styr på disse familieforholdene, for denne mannen kalles vel for dad, hadde det vært broren til moren hadde han vært uncle. Interessant å lære om andre sine kulturer, spesielt når det kommer til familie, familiebånd og tradisjoner. I neste hus bodde en kusine av Hassan, eldste datter av mannen på bildet over.

Her snek jeg meg til noen bilder av gårdplassen og hverdagslivet. Å hente vann er en del av hverdagslivet her.

godt å ha en sykkel når man skal hente vann, barna hjelper til hjemme.

gravplass for familien til Hassan.

Når noen dør her, så vil de i de fleste tilfeller bli begravet i den village de kommer fra. 

 gamlemor lager mat, og helt i ekstase over at det kom en mzungu :) God dame.

This is THE house. Dette tilhørte oldefaren til Hassan, og dette skal vedlikeholdes. Dette huset er hellig for familien. Det er her det hele startet sies det. 

Så ruslet vi videre til huset hvor Hassan trådde sine barneår, helt opp til ungdomsskolen.

Det tilhører fortsatt familien til Hassan, men noen andre bor her nå. 

Så gikk turen videre til Hassan gamle skole. Vi gikk den veien han gikk hver dag i 7 år. Det tok ca 1 time, man blir litt ydmyk etter en slik tur gjennom en persons liv.

 mangotre langs veien

vi gikk og vi gikk

 Hassan viste meg hvor han pleide å sitte i klasserommet, fremst.

Jeg er stolt av den Hassan har blitt, den lange veien han har gått for å komme seg dit han er idag.  Alt handler om å ta valg i livet, og ta de riktige valgene. 

Livet DITT handler om å være stolt av hvor du kommer fra, ta de valgene som er riktig for deg og TRO på deg selv. Jeg ser altfor mange hver dag, som mener at grunnen til at de er fattige og ikke har noen fremtid er fordi de er født i Afrika. Men det er jo motbevist gang på gang at det er ikke plassen du er født som avgjør om du kommer deg opp og frem. For noen krever det kanskje en større innsats enn for andre, men å si at grunnen til at du feilet er fordi du er født i Afrika den er for tynn. Og gjør meg bare irritert. Derfor er det veldig godt, når man kan vise til eksempler på de som jobbet hardt for å komme dit de er idag. 

Ellers går hverdagen sin vante gang, jobbing med skoleoppgaver dagen lang. Kyambogo skal være tilbake i normalen igjen imorgen, men vi får se da.

Ha en flott søndagkveld...

-Nina