søndag 10. november 2013

Genocide Memorial Center, Kigali

Lørdag 02.11.2013 dro vi turistene til Genocide memorial center i Kigali. Dette var jo hovedgrunnen til at vi valgte å reise til Rwanda, for å se på minnesmerke etter massakren i Rwanda i 1994, og kanskje få et bedre innblikk i hva som egentlig skjedde. Jeg antar at de fleste som leser denne bloggen husker hva som skjedde i 94.
her var vi uvitende om den grusomheten vi snart skulle få lese og lære mer om

Memorial center ligger fint til oppe i en ås, med flotte grønne uteområder. Et verdig minne for de som måtte lide under det som skjedde i 94.
Senteret er bygd opp slik at i kjelleren starter du med litt forhistorie, dette gir deg bedre innblikk i hvorfor det her kunne skje, selve angrepet og avslutningen. Du går rundt i en sirkel.
Det er masse bilder, beskrivelser og historier.
Det var også monter hvor de hadde plassert noen knoker og beinrester. Noen av hodeskallene var helt knust på ene siden.

this is about our past and our future
Our nightmares and our dreams
Our fear and our hope
wich is why we begin where we end.....
with the country we love

Konflikten startet allerede på 1930 tallet, og skylden kan vi som i mange andre tilfeller legge på Europa. Noen ganger jeg så veldig lite stolt av å være hvit, vi har flere bevis på  hva vi hvite har gjort. Hudfarge har ingen betydning. Whatsoever, du er i hvertfall IKKE mer verdt bare fordi du er hvit.  Uansett, i 1932 ble de kategorisert som Hutu eller tutsi.
Viste du at disse menneskene de så brutalt delte har samme tribe, snakker samme språk, har samme kultur og var naboer?
Hadde du mindre enn 10 kuer i 1932 var du Hutu, hadde du fler enn 10 kuer var du Tutsi. Her er klasseskillet gjort, og dette er roten til konflikten som flere 10år senere endte så tragisk.



Historien er lang, jeg tok bilder av deler av historien. Den var godt fremtstilt, med tekst og bilder. I 1962 ble Rwanda selvstendig, med et ett-parti styre. Og den etniske utrensningen av tutsier begynte.


jeg orker ikke skrive så detaljert om dette, det er for grusomt å sette seg inn. Vi mennesker har jo denne beskyttende oppførselen. Vi stenger av, og klarer ikke helt å ta innover oss hva som egentlig ikke skjer. På senteret var det tekst, bilder og filmer som viste før, under og etter folkemordet. Mange tøffe opplevelser, En filmsnutt var filmet på litt avstand hvor du ser at en person regelrett slakter ned en annen, og da må man jo spørre seg selv: hvem filmet? Og jeg blir ikke overrasket hvis det var et nyhetsbyrå utenifra. Og hvorfor stoppet vi det ikke? Fordi FN hadde faktisk hadde hatt mulighet til å stoppe disse grusomhetene.










 Etterhvert som vi beveget oss rundt i rommet, så ble det tatt mindre og mindre bilder.  Heller vanskeligere å holde tårene tilbake, når du leser om disse ufattelige tragediene som utspant seg. Og jeg klarer ikke slutte å stille meg dette spørsmålet? Hvor var verden?
Mødre måtte drepe barna sine, før de selv ble drept. Ektemenn som var gift med en tutsi måtte drepe konene sine? Fordi?
Mennesker ble begravd levende.

Utenfor senteret er det et fint grøntområde, hvor du kan rusle rundt i fred. Det kommer stadig friske blomster hit, og det er tid for ettertanke.


If you can save one life, it is like saving the whole world
Yahaya Nsengiyumwa to interhamwe when he rescued a man.

 Fra spøk til alvor, glede løsner mye
 Reisetrioen. Vi har hatt mange fine turer sammen

Det var min opplevelse fra Kigali, og jeg anbefaler ALLE og reise dit engang. 
Vi avsluttet oppholdet vårt på Hotel Rwanda. Noen som har sett filmen?




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar