Ugandabloggen: up to date

Mange av dere lurer kanskje på hva jeg gjør her i Kampala, det kan vel sikkert fremstå på bloggen som at vi bare er på kafe og reiser rundt omkring.
Men, slik er det da ikke. Ikke helt hvertfall. Jeg kan fortelle dere litt om den siste uken min.

På torsdag hadde jeg en avtale med Wycliff som hjelper meg med å få praksis/observasjonsplass på en privat frisørskole her i Kampala også skulle jeg møte Hassan i byen klokken 14 for å dra til immigration og forlenge visumet mitt. Grei dag, hvor ikke så mye kan gå galt. God tid på hver ting som var planlagt. Jeg snakket med Wycliff i ti tiden, da skulle han bare innom administrasjonen så kunne vi dra avgårde. Jeg jobbet litt med en skoleoppgave hjemme i Norge, og fikk sendt avgårde noen mail Klokken nærmet seg tolv og jeg hadde fortsatt ikke hørt noe fra Wycliff så jeg ringte han igjen. Da drev han å skrev ut noen papirer, og de hadde vært tom for papir så de måtte ut å kjøpe dette. Vi snakker om at universitetet ikke har papir i skriverne sine altså dere. Just imagine. Jeg ruslet i banken, fikk tatt ut litt penger og kjøpt meg airtime. Møtte etterhvert Wycliff og ble med han på en liten hilserunde til bl.a the academic registrar. Vi fikk avtalt et møte med vice chancelor også i samme slengen. Det er viktig å holde seg inne med disse menneskene med titler her har jeg skjønt. Klokken nærmet seg ett, og jeg sa til Wycliff at jeg må være i byen til klokken 2. Så da måtte vi dra til YMCA. Vi skulle egentlig reise med taxi til byen, og gå derifra til YMCA. Men pga klokken og den knappe tiden jeg hadde så sa jeg at jeg kunne fylle bensin på bilen til Wycliff så kunne vi kjøre istede. Noe som selvsagt ikke var noe problem..

Vi ankom YMCA, og da begynte den nitidige jobben med å finne riktig person å snakke med. Vi var innom to kontor før vi ble sendt til branch director. Der måtte vi vente til noen kom tilbake fra lunsj for å få hjelp. Jeg bare minner dere på at i Norge så har vi ofte en resepsjon som kan guide deg riktig vei med engang, også spiser folk lunsj på rundgang slik at det alltid er folk tilstede. Det gjør de ikke her. Å komme til en institusjon mellom klokken 1 og 2 er håpløst her i Uganda. Anyway, along the way så fikk jeg beskjed fra Hassan om at han hadde en jobb han måtte bli ferdig med så vi kunne møtes klokken 3. Passet meg bra siden jeg fortsatt var på YMCA klokken 2 med uforrettet sak. Vi møtte sekretæren til direktøren som tok vel imot oss og lovte oss å holde kontakten når direktøren hadde lest introduction letter som vi hadde med. Et brev om introduserer meg, og forklarer hvorfor jeg ønsker å være hos de.

Når jeg skriver dette, er det onsdag uken etterpå og vi har enda ikke fått noe klart svar på om jeg kan få komme å observere i klassen. Fremgang i saken er at en lecturer på Art & Design ved KyU kjenner direktøren ved YMCA personlig så han hadde ringt han. Så nå har vi skrevet et oppfølgingsbrev til YMCA. Kanskje vi hører noe på mandag.

Visum forlengelse failed, så jeg setter snuten mot Kenya denne helgen sammen med Hassan for å få nytt visum. Damen på immigrationoffice kunne fortelle meg at visumet mitt fortsatt var gyldig, så jeg måtte komme tilbake når det hadde gått ut. Jeg er jo ikke dum heller, da vil de jo bare si at nå er det for sent siden visumet ditt har gått ut. I Afrika tar vi ingen sjangser.

Faglig så har jeg praksis plass i en frisørsalong i byen, her lærer jeg tvisting av hår, tripple braids, cornrows og dreads. Og om chemical treatment.
Når det kommer til tvist og fletting så er det bare et ordtak som gjelder:
Don't practice untill you get it right, practice untill you cant get it wrong. Stakkars små fingrene mine, de er ganske slitne etter en dag med fletting.

Ellers følger jeg Elly sin undervisning på mandag og onsdag, vi jobber mye med tekstil og tekstiltrykk. Den siste uken har jeg vært plaget med akutt hjemlengsel og ikke fått vært så produktiv som jeg ønsker. Det har vært mange tanker rundt oppholdet mitt her. Men, jeg konkluderer med at all in all så trives jeg bra. Tross alle utfordringene.
Jeg kan dele noen bilder fra dagene som har gått, det å ta bilder går litt i glemmeboken siden vi faktisk lever et hverdagsliv her nede. Eksotisk for dere, hverdagen for oss :)